Referat:

Bergensliga 3.mai (av innholdsmessige hensyn, er rekkefølgen i referatet denne gang 3-4-2-1):

3. Henning Tvedtet: 8.mars 2012 tapte Thomas Calder i to etterfølgende kamper først 0-11 mot Espen Eidsnes og deretter 0-15 mot undertegnede. Drøyt fem år senere var det Henning Tvedtet som skulle få unngjelde av nevnte duo; 0-7 og 0-13 stoppet det på. Som Espen Eidsnes beskrev det, slapp Tvedtet dermed unna med en «light-versjon» av Calders mareritt. Det sier seg selv at når fasiten er 0-20 på ti minutter med bordhockey, har man null selvfortroende inn mot fortsettelsen av ligaen. Dog hever Tvedtet seg på solid vis i bronsefinalen, og varter faktisk opp med mye fint spill idet han snur 1-3 til seier i fjerde «sett» av bronsefinalen mot Holmin. Ellers har Tvedtet nettopp vært på Malta. For å konfrontere Vegard Flatøy med hvorfor han ikke deltok på NM. Trodde undertegnede. Imidlertid kunne den nylig returnerte fortelle at bordhockey knapt hadde vært noe tema i det hele tatt mens han var på ferieøya. Derimot, og som et enormt sjokk, uttrykker Tvedtet i etterkant av ligaen at det nå er høyaktuelt for ham å FLYTTE til Malta i nær fremtid. Når Tvedtet så blir spurt om dette var et tema mens han var på besøk der nede, nøler han ikke; svaret er «ja, ja». Det var altså bortimot ingen prat om bordhockey, men ivrig snakk om muligheten for at Tvedtet skal flytte til Europas sørlige yttergrense. Med tanke på den siste tidens lave oppmøteantall generelt, og forrige ukes avlysning spesielt, kan man godt si at Tvedtet nå befinner seg i et veikryss der han kan gi Bergensligaen dødsstøtet. Ønsker du virkelig å påta deg en slik rolle, Henning Tvedtet..??

4. Arne Johannes Holmin: Leder 3-1 i fjerde kamp av bronsefinalen mot Henning Tvedtet, men har ikke nok vinnervilje i resten av oppgjøret, og roter bort overtaket. Dog er ikke en tapt tredjeplass hva som plager Holmin mest denne maikvelden: Det som i størst grad bekymrer ham, er selvsagt de oppsiktsvekkende nyhetene fra Tvedtets hold. Holmin frykter at flytting til Malta skal bli en realitet i løpet av kort tid, og uttrykker at «hvis Tvedtet flytta te Malta, da e alt over». Det var vanskelig å være helt uenig med voldingen i denne betraktningen, på vei ut av Studentsenteret – for å møte vårluften. Det spørs vel om ligaen lever når man har passert en ny vinter … Som et slags siste forsøk på å skape økt studentinteresse for bordhockey i Bergen, lanserte Holmin denne aftenen et forslag om å innføre pengepremier – og heller ikke helt beskjedne sådanne – for de tre studentene som kommer høyest i Bergensligasammendraget neste semester. Hvilket det er anledning til, siden Bergensligaen er i en situasjon der «vi mangla folk, ikkje penge».

2. Espen Eidsnes: Var på Baran, sammen med blant andre Holmin og meg, til langt utpå kvelden tirsdag. Når Eidsnes så kommer på Bergensliga onsdag, har han i mellomtiden hatt et seks timers opphold i Oslo. Han kommer derfor direkte fra Flesland til Studentsenteret, i jakt på sin ligaseier nummer 51. Det ser brukbart ut når Eidsnes leder før fjerde kamp i semifinalen mot Holmin, og bedre blir det i løpet av de neste fem minuttene, der Eidsnes slår voldingen 4-0. Da burde vel Eidsnes være utelukkende tilfreds, skulle man tro. Imidlertid oppstår det umiddelbart etter sluttsignalet en slags merkverdig utveksling av høflighetsfraser, der Eidsnes starter med nærmest å beklage måten han har scoret sine mål på i settet som akkurat er fullført. Holmin sier på sin side at han hadde mye puck, men klarte ikke å score, og at det slik sett var greit at han tapte. Hvilket Eidsnes besvarer med noe i retning av at «ja, dét gjør at det er greit, siden du ikke klarte å score». En ganske underlig diskusjon. Hva om de ikke fant en felles oppfatning av kampbildet? Ville det i så fall ikke vært greit? Og hva ville skjedd da? Resultatet er jo, som et klart utgangspunkt, alltid rettvist. Mye puckbesittelse er aldri i seg selv et moment for å fortjene noe. Man må jo evne å bruke puckovertaket til å sette motstanderen på prøve. Hvilket Holmin ikke maktet, og da fikk Eidsnes de nødvendige bruddene i spillet til å ta en komfortabel seier. Holmin blir noen ganger litt vel avslappet når han har pucken over lang tid, hvilket gir muligheter for å score akkurat idet man vinner – eller bare tilfeldig får – pucken. Det var dette Eidsnes etter mitt syn klarte å utnytte, og han tok seg dermed til nok en finale i Bergensligaen. Der skulle Eidsnes møte en spiller som ikke hadde vunnet en eneste liga siden desember, og som Eidsnes hadde herjet med i ethvert sluttspillmøte mellom disse i samme periode.

1.Trond Ove Gangsøy: Mange ganger, både inneværende semester og tidligere, har jeg tenkt at hvis det ikke hadde vært lov å score på senterfinter, ville bordhockey blitt et enda mer interessant spill. Når Holmin etter liga gjøres kjent med dette tankegodset, uttrykker han raskt at dette er en like meningsløs vinkling som at bordhockey ville vært enormt interessant hvis det ikke var tillatt med skyfler, for da ville han selv vunnet NM. Mulig han har rett i at det er en virkelighetsfjern tilnærming, men tanken er vel fri som det heter, og jeg har etter mang en liga konkludert for meg selv med at hvis det ikke hadde vært tillatt å score på senterfinter, ville det blitt jevnt i sluttspillmøter mellom Eidsnes eller Holmin og meg (typisk etter oppgjør hvor jeg har hengt bra med på mye, men blitt senterfintet i senk). Heldigvis skulle det komme en slik onsdag, der senterfinter ikke var et tema. Verken Holmin eller Eidsnes maktet å sette senterfinter i nevneverdig grad denne aftenen, og da var undertegnedes drømmeregler ikke så fjerne likevel; uten senterfinter fra Eidsnes, ble det en jevn finale. Eidsnes kunne selvsagt vippet det i sin favør likevel, men poenget var at uten senterfinter fra hans side, ble det jevnt. Derfor: Brettene som ble brukt onsdag, bør definitivt benyttes igjen.