Referat:

5. Henning Tvedtet: Prøver å benytte litt boksforsvar denne aftenen. Mildt sagt med enkelte innkjøringsutfordringer; Henning Tvedtet står med venstrebacken altfor lavt, slik at motstanderens høyreving konstant inviteres til direkteskudd. Spillere som Espen Moe eller Oddbjørn By ville nok storkost seg mot et slikt hårreisende boksforsvar. Holmin er sjokkert over at Henning Tvedtet plasserer backen så langt nede, men som Tvedtet selv sier: Han har spilt bordhockey i fem år, men aldri lært seg å sette opp et boksforsvar. Når Tvedtet så omsider justerer backen oppover, scorer undertegnede heller på en skyffel og vinner 2-1. Hvilket fører til at Tvedtet får mer kjeft fra Holmin; nå for å ha vært altfor passiv. I den grad denne ligaen kan sammenlignes med ishockey-VM, er Henning Tvedtet Italia. Nesten god nok. Henger med i enkeltkamper, og tar noen strøpoeng. Når status gjøres opp, er imidlertid fasiten brutal: Sisteplass. Nedrykk til B-VM.

4. Arne Johannes Holmin: Underveis i kvartfinalen mellom Henning Tvedtet og Darko Mrdalj, kunne man høre Holmin uttrykke «kom igjen, Tvedtet!». Jeg fant dette noe underlig, at Arne Johannes Holmin skulle holde med noen i et slikt oppgjør mellom to Bergensligaspillere, så jeg spurte i etterkant om han faktisk holdt med Tvedtet. Hvilket han kunne bekrefte: Holmin uttrykte at han alltid holder med den som er lavest ranket – og at han derfor alltid holder med Tvedtet. Holmin gjenskaper for øvrig denne aftenen feilen han gjorde uken før påske: Han taper mot Ewoud van Veen i sluttspill. Som den gang gjør Holmin svært få mål mot nederlenderen; når man veksler mellom én og to scoringer per kamp, blir det tøft. Holmin minner denne maikvelden litt om hvordan USA ofte opptrer i ishockey-VM; man vet de kan være svært gode, men man aner ikke helt hvor mye de «legger i det», og da ender det innimellom med real fiasko (som da amerikanerne i 2010 måtte kjempe i nedrykksgruppen sammen med bl.a. nevnte Italia).

3. Darko Mrdalj: Spør innledningsvis om det var liga forrige uke. Svaret på dette er: Ja, til de grader; det var en fantastisk liga. Møter Henning Tvedtet i kvartfinale, og må finne seg i at Tvedtet utligner til 1-1 i kamper etter ti jevnspilte minutter med hockey. Så setter Darko imidlertid inn et støt allerede fra startsignalet i neste sett: Plutselig er han bestemt og avslutter angrepene kontant. Hvilket resulterer i tidlig 3-0-ledelse og at Tvedtet aldri slipper til. Imponerende respons etter at Tvedtet nok hadde fått litt troen på at Darko kunne slås. Darko vant også greit i fjerde kamp, og gikk inn i semifinalen med god flyt. Leder der 1-0 midtveis i første femminutter, men rammes så av et helt vanvittig selvmål – som ødelegger resten av semifinalen for Darko. Er riktignok også i føringen med 2-0 i andre sett, men marginene er ikke på Darkos side i de kampavgjørende situasjonene. Reiser seg deretter i bronsefinalen mot Holmin. Hvilket gjør at Darko totalt sett kommer fra denne ligaen på anstendig vis.

2. Ewoud van Veen: Ganske likegyldig til at Belgia sikret seg finaleplass i Eurovision Song Contest kvelden før, men trekker frem deres bidrag fra Grieghallen i 1986 som minneverdig. Vant Bergensliga uken etter NM, og leverer igjen en solid gjesteopptreden. På stillingen 2-1 til Ewoud van Veen i semifinalen mot Holmin, får man virkelig et intenst fjerdesett: Nederlenderen leder 1-0, havner under 1-2 for så å snu til 3-2 noen få sekunder før sluttsignalet. Imponerende vilje og mental kraft lå bak dette utfallet. Har funnet en slags nøkkel mot Holmin; lar seg ikke knekke av senterfinter – og setter inn tilstrekkelig med egne mål på solid, etablert angrepsspill. Ser ut til å være på vei mot mot en ny ligatriumf når han i første dyst av finalen går opp i en 6-1-ledelse, og vinner enkelt. Knepne nederlag i de to neste kampene, før det i fjerde sett ser ut til å bli en mørk sorti for van Veen når han havner under 1-4. Imidlertid: Som i semifinalen, viser han enorm kapasitet på å komme tilbake, og kjemper seg opp til 4-4 rett før slutt. Ryker 4-5 idet sudden death kun er et par sekunder unna, men viser seg uansett som en spiller med voldsom «stayerevne» denne kvelden. Hvilket er noe jeg mener van Veen har vært i besittelse av fra og med suksessen i Jæren Open.

1. Trond Ove Gangsøy: Får plutselig enorm driv på stillingen 1-1 i fjerde finalekamp: Kniv blir etterfulgt av to spjass. 4-1. Minte litt om sjuende kamp mot Daniel Remmem i Bergen Open mars 2008, der undertegnede gikk opp i 2-0 ved en spjass og følte at alt gikk veien, men til slutt tapte 4-5. Erfaren av denne skaden kjente jeg nå en frykt for at van Veen kunne slå tilbake. Hvilket skulle vise seg å være en berettiget uro: 4-4 sent i kampen. Jeg hadde imidlertid på et vis forberedt at dette kunne hende, og maktet derfor å få til et skikkelig angrep helt i sluttsekundene: Lav venstreskyffel. 5-4.
Название Bergensliga Spring 2017 #16
Тип турнира Индивидуальный
Состояние Завершён
Турнир добавлен 10.05.2017
Дата проведения турнира 10.05.2017
Участников 5

Этапы
Название Состояние Длительность Дата и время Участники Расписание и результаты Таблицы
- 1 -
Grunnspel Завершён 3 Участники Расписание и результаты Таблицы
- 2 -
Sluttspel Завершён 5 Участники Расписание и результаты Таблицы

Текстовая версияИтоговое положение
Имя Страна Город
1 Trond Gangsoy Norway
2 Ewoud van Veen Netherlands
3 Darko Mrdalj Serbia Bergen
4 Arne Johannes Holmin Norway Bergen
5 Henning Tvedten